I samarbeid med:
Askim / Lantto Arkitekter AS
Panoramadesign AS
Haeg & Holm DA
Grindaker AS
Dr. techn Kristoffer Apeland AS

Konsept-tunnel

Hovedideen er å benytte et gjennomgående arkitektonisk element for å kjennetegne stasjonsarkitekturen og samle de ulike stasjonselementene. Dette hovedelementet skal synligg jøre “tunnelsnittet”. Tunnelsnittet poengterer den lineære bevegelsen i lengderetningen og fungerer som en samlende form i tverretningen. Formen markerer “stedet” hvor alle viktige funksjoner finner sted.
Vi søker å etablere en stasjonsarkitektur som understreker reisens dynamikk og bevegelse. Samtidig skal stasjonsarkitekturen skape steder der bevegelsen faller til ro. Stasjonene skal være steder som g jør ventetiden behagelig; – som er funksjonelle og hvor det er lett å orientere seg.
Vi ønsker rene stasjoner, og vi har derfor lagt fokus på løsninger som er enkle å vedlikeholde. Dette har gitt oss et forenklet moderne uttrykk, bort med detaljer. Vi har bygget “Tunnelbane” stasjoner fremfor trikkestopp. Dette vil gi stasjonene utenfor sentrum preg av urbanitet. fleksibelt system, generell struktur hvor elementer kan adderes.

Utforming, hovedelementer
Samme prinsipp tenkes benyttet for alle stasjoner for å etablere g jenkjennelse og lesbarhet. Samtidig skal variasjonsmulighetene kunne gi stasjoner med en egen identitet, – tilpasset den enkelte situasjon og behov.
Hovedelementet er en prefabrikkerte skallkonstruksjon i hvit betong som danner en sammenhengende konstruksjon bestående av gulv, vegg og tak. Den store utkragning av takflaten løses konstruktivt ved at gulvet er del av samme konstruksjon helt fram til
plattformkanten. Dermed blir konstruksjonen selvbærende og plasseres på en enkel fundamentering. Skallkonstruksjonene tenkes prefabrikkert i lengder på 3 meter. De kan adderes etter behov, tilpasset den enkelte stasjon.
Elementet kan fremstå som et rent plattformdekke, som plattformdekke med levegg eller som plattformdekke med levegg og tak.
Der elementet benyttes som et rent plattformdekke kan dette ha en brystning hvor et sittemøbel / benk integreres. Dette gir stor fleksibilitet og mange variasjonsmuligheter.
På utendørs stasjoner tenkes elementene benyttet som dels levegg, tak og plattform. På stasjonene under bakken tenkes elementene benyttet som plattformdekke og bakvegg. Alle elementer støpes på fabrikk i presise stålformer. Dekker og fundament for benker kan prefabrikkeres med innstøpte varmekabler, som letter drift og varmer på kalde dager.

Tak, lefunksjon, støyskjerm
Konstruksjonen er en del av hovedelementet og er vist med bærende betongribber i hver ende. Bakvegg og himling kan utføres som kledninger i ulike materialer. Disse kan være tre, metall eller perforerte platematerialer og kan utføres som en “miljøkappe” tilpasset den enkelte stasjon. Øvrige elementer tenkes integrert som utskiftbare deler av den indre kledningen.
En alternativ utførelse av betongelementene kan være rene skallkonstruksjoner uten ribber, med bakvegg og himling i betong. I dette tilfellet vil øvrige elementer, i større grad, plasseres fritt i tilknytning til hovedelementet; – under tak, mot bakvegg eller hengt opp i elementet.

Stasjonsbygning
Det er ønskelig å tilføre eksterne handlinger til eksisterende stasjonsbygninger og lokaler. Dette kan skape større trygghet og gi et bredere tilbud til de reisende. Fravær av folk mellom avganger og tider på døgnet hvor det er lite folk generelt ønskes endret, slik at stasjonsområdene oppfattes som trygge soner.
Prinsippet om større tilg jengelighet og aktiviteter knyttet til stasjonsområdene tenkes tilpasses den enkelte stasjon. I tillegg til kiosk er det en rekke attraktive tilbud som kan tenkes lokalisert til stasjonene. Det kan være bibliotek / internett-kafe, som foreslått i planen for Rødtvedt. For Carl Berner stasjon kan slike funksjoner være lokalguide til bydelen / stasjonens nærområder, lyd/nyhets-bar, container for resirkulering av glass eller helsestudio.

Gangbro
Gangbro, heistårn og trappeløp tenkes utført som lettere stålkonstruksjoner i kontrast til hovedelementene i betong som utgjør plattformdekke, tak- og lefunksjon.
Heistårnene skal fremstå som transparente vertikale elementer med Metrosignalet lett synlig. De har en stålkonstruksjon kledt med aluminiumplater eller opalisert glass. Trappene er stålkonstruksjoner med prefabrikkerte betongtrinn i-støpt varmekabler.
Broens bæresystem er en skråstilt fagverksdrager med “armer” som bærer brobanen. Drageren henger på heistårnenes konstruksjoner.
Brobanen er prefabrikkerte betongelementer i-støpt varmekabler.

Belysning
Belysning søkes integrert i faste informasjonsbærere, benker og stasjonsområdets faste konstruksjoner. På stasjonenes kjerneområder integreres belysningen i betongelementene. I stasjonsområdet forøvrig plasseres lyskilden lavt for å gi en intim og nær belysning. Fiberoptisk belysning kan gi store gevinster ved drift og vedlikehold. Giverbokser for fiberoptikk kan plasseres over himlingen eller i veggelementet. Med enkle føringskanaler i stål for fiberkablene kan et fleksibelt lyssystem etableres.

Andre elementer
Sitte- og lene-elementer tenkes i g jennomfarget plast og polyester med en blank topcoat. Disse tenkes integrert i hovedelementets bakvegg som utskiftbare elementer. Alternativt kan møbler tenkes i robuste trematerialer som tåler slitasje og eldes med patina.

Sykkelparkering
Plassering av sykkelparkering er avhengig av stasjonens beliggenhet i terrenget. Vi har søkt å legge sykkelparkering overdekket og så sentralt som mulig med kort vei til sporene i begge retninger. For Ullernåsen og Rødtvedt stasjon er dette løst ved å plassere syklene i undergangene. Ellers kan sykkelparkering også tenkes integrert i plattformelementene.

Landskap
Hver stasjon er unik i sin plassering i terrenget og i forhold til omgivelser og utsikt. Det er også terrenget som vil bestemme hvilken type atkomst og kryssing av perrongene som vil være best egnet. Det legges opp til trinnfrie atkomster til perrongene med ramper og heiser, men det skal alltid finnes raske alternativer via trapper.
Ved Ullernåsen , som er en trang situasjon mellom hager og veier, løses dette ved ramper som ligger tett opp mot perrongen og gjør lite inngrep i omgivelsene. Kryssingen av sporene foregår via en undergang.
På Rødtvedt stasjon bevares den eksisterende undergangen som ser ut til å fylle sin funksjon i dag. De eksisterende rampene beholdes også med en noe endret tras” som gir en slakere helning. I tillegg etableres nye atkomster mot øst. Terrenget tilsier at den mest effektive atkomsten vil være via en gangbro med heis. Ramper fra nordøst vil bli uhensiktsmessig lange for å oppnå en akseptabel stigning. Bruk av heiser som alternativ til ramper mener vi vil være nødvendig for å unngå lange og dominerende rampeløsninger også på andre stasjoner. Det sørlige heistårnet går fra gangbroen c+176, via perrongen c+172,6 og videre ned til en undergang c+166,7, for en
direkte og rask kopling til Dr Londons vei.
Vegetasjonen vil spille en viktig rolle som identitetskapende faktor for de ulike stasjonene: -Se nå blomstrer kirsebærtrærne på Ullernåsen! – Har du sett det fantastisk røde bladverket på buskene på Rødtvedt stasjon! Karakteristiske busker og trær plantes i umiddelbar nærhet til stasjonene.

Økonomiske aspekter, livsløpskostnader
Hovedelement (perrong, levegg, tak) er utført som prefabrikkerte betongelementer og tiltenkes en levetid på min. 50 år. Disse har en rasjonalitet i forhold til produksjon og montering som kan gi økonomisk gevinst og stor mulighet for tilpasning. Elementene har en fleksibilitet som g jør at de også kan benyttes i ulik utstrekning. Gulvelementet kan f. eks benyttes på hele plattformen eller som en mer “forfinet” sone på plattformen mot tilstøtende flater som kan asfalteres.
Betongelementene tenkes i en varig og presis utførelse som er lett å vedlikeholde / reng jøre. Disse skal ha et permanent og tidløst uttrykk som kan ta opp tidsmessige endringer; – nye skilt- og informasjonssystemer, billettsystemering og møblering.
Skilt- og informasjonssystemer, billett- og automatlesere, samt innslag av kunst / kultur må kunne skiftes ut når dette er ønskelig.
Belysning og møblering utføres som slitesterke og hærverksfrie elementer og armaturer.

Reklame
Flatscreenskjermer på utendørsstasjonene og projesering på lerret på undergrunnstasjonene gir gode muligheter for å vise reklame i form av levende- eller stillbilder. I tillegg er det satt av plass til reklameboards i alle moduler.

Informasjon, skilting
I tillegg til dynamiske informasjonsbærere (flatscreen og lcd-skjermer) er det utarbeidet ett skiltsystem som ivaretar krav til lesbarhet og videreformidler det grafiske og arkitektoniske utrykket.

Billettautomat, -lesere
Vi har tatt utgangspunkt i bruk av elektroniske smartkort som kan lades via mobiltelefon, eller fylles opp på stasjonen.
Lesere vil monteres ved alle innganger til perrongen.
Kunst, kultur Selve metronettet kan utvikles til en turistattraksjon i seg selv. Den enkelte stasjon kan få et uttrykk som er spesielt for området, -en imagebygging som bygger opp lokal identitet basert på historie.
Den enkelte stasjonen kunne fungere som en guide til byen, men kanskje spesielt som en døråpner til de lokale begivenheter og historikk.
Hver stasjon fikk sitt uttrykk som spesielt for området, historie og stolthet. Knytte bydelen / adm. tettere til stasjonsområdet, link fra
bydelen Ð bygge opp identitet.
Dette vil være til berikelse for de som bor på stedet, og ikke minst vil det belyse den langveisfarende √ê turisten.
Og hvem vet om ikke nettopp Metroslo var inngangen til det å være turist i egen by, reise med sporveisguiden på søndager.
På denne måten understrekes reisen som en turistattraksjon.
Vårt konsept legger til rette for i denne sammen heng og kunne ha et høyt fokus på kunst i prosjektet √ê en kunstopplevelse
underveis og på stasjonen. De dype betongelementene muligg jøre så vel installasjon av montere som større kunstprosjekter.

Stikkord for elementer og tillegg på perrongen
månedskortet som et medlemskap i en større helhet 3 stadier av tid: gå til, vente, sitte fokus på ventesituasjonen
fokus på transit / reisen. hva kan vi tilføre T-bane nettet for at opplevelsen av tid endres / hvordan profilere det å reise
med T-banen er sparing av tid? addere mange praktiske g jøremål underveis på reisen som feks
månedskortet (klubbkonsept) tilgang til mange service elementer viktig med egenaktivitet på stasjonene funksjoner som
letter hverdagen til folk tilby vann istedenfor kaffe, tilby leiearealer utleie av service plasser tekst TV, nyheter, hva skjer i oslo,
mulighet for g jennomlesning av aviser kikkeskap, utsiktsbilder, lydskulptur, vertikale bilder, skjermer, hyller for flyers, gratis magasiner,
avisautomat resirkulering, minibanklekeapparater, venteapparaterforum for kortfilmer på stasjonsområdet, på banentekst
(TV) informasjon om nyheter, begivenheter, avganger, amb.utstillingerelementer for barn

Hva om!!!!
Vårt konsept er en åpen tunnel som ligger på bakken. Om vi lukket denne tunnelen, og etablerte en flate over perrongene,
så fikk for hver stasjon en grunnflate på nærmere 2000 kvadratmeter.
Dette potensialet synes vi det er riktig å belyse. Vi har derfor skissert inn et enkelt konsept for frittliggende hybler
på toppen av vår tunnel. Hver enhet fikk bad og kjøkken, hage og romslig terrasse. Om stasjonen man bygget boliger på,
hadde ledig stasjonsbygning, så kunne denne være beboernes storstue, og felles møteplass.