Tirsdag formiddag, vi er invitert på lunsj. Det gjenstår bare å finne fram. Å ankomme Magne Magler Wiggens kontor i Oslo er ikke lett. Etter å ha forsert vindkastene ved Postgirobygget, rundet hjørnet ved Landbrukets Hus og klemt oss forbi heisekraner og bygningsarbeidere finner vi oppgang D. Øverste etasje med utsikt over Trelasthandelen, Bjørvika, gamle containere og ni ansatte. Fra starten, alene i en kjeller ved Uranienborg, har det bare gått en vei. Oppover.

MMW er kontoret som lager “ny arkitektur, – hvor som helst og når som helst, for hvem som helst”. Magne selv er sjefen som hele tiden understreker betydningen av de andre på kontoret. Et sammensatt kontor med alt fra arkitekter til scenografer og koreografer i staben. Så boltrer de seg da også i en rekke ulike prosjekter. Fra villaer i Bærum til oppsetninger på den Nasjonale Scene i Bergen. Det er synergien mellom folk som skaper de beste prosjektene. Enten det er mellom de ansatte hos MMW eller mellom kontoret og oppdragsgiver. Har man startet alene og jobbet seg framover i den norske arkitektvirkelighet vet man hvor viktig godt samarbeid med kunden er. Det koster, i tid, sosiale initiativ, møter og så videre, men er verdt hvert sekund når man i neste omgang kan ta med seg en kunde fra et prosjekt over i et annet. Som en del av teamet MMW. Ingen vanlig kombinasjon kanskje, men så er da heller ikke Magne en helt vanlig mann.

Det var da han jobbet som tømrer han forsto at han skulle bli arkitekt. Med bakgrunn i norsk treverk skulle man tro han ville gått i bresjen for det blonde, nordiske arkitektoniske uttrykk som er så framtredende hos mange unge norske. Magne parerer umiddelbart: “Tvert i mot. Nettopp fordi jeg har jobbet så lenge med to-tomm, fir-tomm gleder jeg meg over et hvert nytt materiale”. Materialbruken strekkes til det ytterste. Etter skolen tok han jobb som fotoassistent og ble sendt til New York på jobb. I utgangspunktet delte han drømmen med de fleste andre studentene om å starte for seg selv, men innså sin begrensning og sitt behov for en læretid. Den ble hos Bernard Tschumi i New York og hos Niels Torp i Oslo. Høsten 1997 startet han mmw arkitekter og våren 1998 ferdigstilte han sitt første prosjekt.

MMW arkitekter gir deg noe som skiller deg fra naboen. Etter hvert har de opparbeidet seg et nettverk av kontakter, fra leverandører til andre unge arkitekter og designere. I en monopolisert norsk arkitektvirkelighet må man som lite kontor enten slå seg sammen med andre små kontorer eller hekte seg på de store. MMW har valgt det første. Avhengig av prosjekt bryter de gamle grenser ved å jobbe med andre norske, unge arkitekter. Når huset skal innredes kan han anbefale unge norske designere. På den måten opprettes et nettverk som forhåpentligvis kan trenge gjennom statisk tankegang og løsninger preget av gjentakelser. K8 industridesign har for eksempel levert stol til villaen i Sandvika. Den eneste av sitt slag — så langt.

I 2001 plasserte tidsskriftet “Wallpaper” kontoret blant verdens 10 mest interessante arkitektkontorer, vi andre kan glede oss over friske innspill fra noen etasjer over byen.